Sivilisasjonen har bukket under for ... et eller annet, og the things that go bump in the night nøyer seg ikke lenger med the bumps. Her dreper «de» alle som ikke har barrikadert seg tilstrekkelig godt inne når mørket faller på. Under dette nattens terrorregime, et eller annet sted på en uspesifisert landsbygd, følger vi en far og hans to tenåringssønners forsøk på å overleve, og ting går ganske fort ganske dårlig.
Som nevnt får vi ingen bakgrunnshistorie for verdenen vår ulykksalige familie befinner seg i. Dette er jo i utgangspunktet ikke klanderverdig, så slipper vi i alle fall uinspirerte forsøk på å rasjonalisere spetakkelet, men når dramaet som utspiller seg på skjermen også er såpass lettbent - selv for denne sjangeren å regne - blir suppen en smule tynn.
Det eneste som får ARCADIAN til å skille seg ut fra mengden, er monsterdesignet. Trollene, eller hva de nå er, disse uhyrene som kryper frem i nattemørket, er, om ikke uhyggelige, så oppsiktsvekkende. Dels krokodille, dels ape, dels ... kjempemaursluker – det høres rart ut, men det fungerer. De flytende, leddløse bevegelsene deres, paret med det maskeaktige oppsynet, gjør at de på en merkelig bra måte ikke helt henger på grep.
Der de fleste skrekkfilmer sliter med monsterets avsløring - scenen hvor uhyret endelig tar steget ut av skyggene – virker det som om monsterets design er ARCADIANs egentlige raison d’être. Dessverre er det ikke stort mer å si om den saken eller filmen for øvrig.
ARCADIAN (2024)
Regi: Ben Brewer
Kan strømmes på filmoteket.no
No comments:
Post a Comment